Skattholmen kan bli Egersunds nye attraksjon

Vi sa Holmen, kommunen kaller den nå for Granholmen, men hva med Skattholmen?

 

Jeg har en ide. Holmen i Lundeåne trenger en skatt. Like ved Holmen fant mølleren Ole Aaberg i 1836 den store sølvskatten. Det er faktisk den største vikingskatten i sitt slag som er funnet Norge. Funnet består av 1849 sølvmynter, 50 blanketter av sølv, en brosje og flere ringer. Mange av myntene har preget navnet til Knut den store, den mektigste av alle vikingkongene. Han var i Eikundasund (Egersund) i 1028 med en enorm flåte av skip og menn, ifølge Snorre. 

 

Det var en spøk fra Solveig Voilås, nabo til Holmen, som satte meg på ideen. Jeg holdt et kåseri om vikingtiden og nevnte sølvskatten ved Lundeåne. Solveig repliserte da for spøk at hun titt og ofte så det blinke på Holmen. Etterpå slo det meg: Dette er stedet vi kan markere at Norges størst myntskatt fra vikingtiden ble funnet i Egersund. Vi vil få et kjempepåskudd for å fortelle en god historie fra vikingtiden. 

 

For 994 år siden har noen slitt seg opp langs elva og gravd ned rikdommen på et lurt sted ved Holmen. Ingen vet hvem. Ingen vet heller hvorfor. Selv om Oslo aldri kommer til å gi skatten fra seg, kan vi ta tilbake historien om skatten. 

 

Hva kan vi gjøre? Her er noen kjappe strøtanker:

 

Vi kan lage en kopi av skatten og grave den ned i en sikker glasskiste der toppen er synlig. Jeg er sikker på at en slik «skatt» vil bli elsket av unger. 

Vi kan få laget en flere meter høy skulptur av en mynt og sette den på toppen av fjellet på Holmen. Fra «mynten» ser vi bort på stedet der skatten lå skjult i 808 år. 

Kommunen kaller Holmen for Granholmen. Vi som bodde i området, kalte den bare for Holmen. Nå kan kommunen døpe den til Skattholmen eller kanskje Sølvholmen. Det er et navn med mening.

 

Mulighetene er uendelige, men det hele er opp til kommunen som eier Holmen. Hvis dette er en god ide, melder jeg meg frivilling til å sitte i en arbeidsgruppe som kommunen oppretter for å gi Egersund en ny attraksjon. 

 

Hvorfor må vi hele tiden tulle med vikingtiden?

 

Jeg merker jeg blir litt trist. Rogaland teater markerer Hafrsfjord-jubileet med en tulleforestilling om Harald Hårfagre, NRK TV lager tulleserie om vikingtiden og NRK radio lager tulleserie om kongerekka. Vi burde ha kommet lenger i 2022. Hvorfor overlater vi til utlendinger å lage spennende, moderne dramatikk om denne unike tida i Norden? Det finnes noe midt mellom dagens tullevikinger og patos-vikingene til sagaskriverne. Der ligger gull og venter for dramatiskere og filmskapere. 

Forfattere som Jan Ove Ekeberg og Bull Hansen har for lengst oppdaget dette. Tenk hvis NRK hadde bedt for eksempel Ekeberg om å skrive en spenningsserie fra vikingtiden. En slik serie er aldri laget i Norge. Det er heller aldri laget en god, norsk film fra denne tiden. 

Hvorfor er det slik?

Før var svaret at det var umulig å finne empatiske vikinger. En god historie må ha helter, noen vi kan identifisere oss med, noen som vil godt. Det mente man var umulig å finne i vikingtiden. Det er etter min mening vås. Folk var folk også for 1000 år siden.

Før eller siden kommer filmen, tv-serien, men det er tydelig at de som steller med den slags i dag ikke har oppdaget at noe har forandre seg. Vi ser det i litteraturen. Kjente forfattere som Ken Follet skriver drivende godt om vikinger og i Norge har vi to enere i Ekeberg og Bull Hansen.