Tilbakemeldinger er en vitaminsprøyte rett i forfatterbaken min

 

Noe av det hyggeligste som finnes er å dukke opp på døren hos en superleser som Anne Grete Vatnamo, og levere en bokserie til henne som hun skal gi videre i gave.

Det er ofte underkommunisert hvor viktig leserne er for en forfatter. Jeg kjenner forfattere som seriøst påstår at de skriver for seg selv og at de egentlig gir blaffen i om boken blir lest eller ikke. For dem er boken et kunstverk hevet over noe så trivielt som lesere og salg. 
Jeg for min del tenker motsatt. Jeg skriver for at bøkene mine skal bli lest. Derfor reiser jeg mye rundt og snakker om bøkene og derfor har jeg bagasjerommet fullt av bøker. Jeg tjener ingenting på å selge bøker fra eget utsalg og dra rundt til folk og levere dem på døren, men det betyr null og niks. Alt handlere om lesere. Jeg elsker mine lesere og er villig til å strekke meg langt for dem. 
Jeg har snakket med forfattere som hevder at tilbakemeldinger betyr lite. Kunstverket, boken, står på egne bein, så kan folk mene hva de vil. Slik er ikke jeg, dessverre. Det måtte vært deilig å levd i en slik boble, men for meg er det umulig. Derfor blir jeg så usigelig glad når jeg får meldinger som de jeg legger ved her. De er fra folk som nettopp har avsluttet "Sverdgny" og som forteller om opplevelsen de hadde med boken.
Slike tilbakemeldinger er en vitaminsprøyte rett i forfatterbaken min.