I romanen Relikvie skriver jeg at Knut den mektige hadde med seg relikvien av St. Svithun til Eikundasund (Egersund) i 1028. Her møtte han hersen Erling Skjalgsson fra Sola. Kong Knut var fra før av konge over Danmark og England. Nå fikk han Skjalgssons velsignelse til å bli konge også over Norge. Det skulle få dramatiske følger. Norge hadde allerede en konge. Olav Haraldsson. Sviket førte til at han fikk Erling Skjalgsson drept. Etterpå rømte kong Olav til Holmgard i Gardarike.
Disse hendelsene er oppspillet til det som et par år seinere ender på Stiklestad.
Bispedømmet feirer 900 års jubileum. Dets første biskop, Reinald, kom fra Winchester til Stavanger. Også St. Svithun hadde vært biskop i den engelsk byen (død 863). Derfor er det ofte gjettet at det var Reinald som tok med seg relikvien. I Store Norske leksikon står det at han "sannsynligvis" gjorde det.
Jeg mener at han sannsynligvis IKKE gjorde det.
I en versjon av Miracula St. Swithuni fra midten av 1200-tallet, fortelles det at Knut den mektige sendte en relikvie av St. Svithun til Danmark. Ingen kirker i Danmark har skrytt på seg denne relikvien. Jeg tror årsaken er at den havnet i Norge.
Relikvier var verdifulle. En god relikvie kunne sikre økonomien til en kirke. Jeg tror derfor at kong Knut hadde med seg relikvien fra Danmark til Eikundasund. Jeg tror det ble gitt i gave til Erling Skjalgsson som takk for hjelpen i kampen om kongemakten.
I vikingtiden sauset ofte engelskmenn sammen nordmenn og dansker og kalte dem for daner. Når engelsmenn på 1200-tallet skrev at noe ble sendt til Danmark, kan de fort ha ment at det ble sendt til et sted i Knuts rike, i det som ble kalt Nordsjøriket. Da er Norge et like godt svar som Danmark.
Det er ikke utenkelig at det sto en trekirke der St. Svithuns kirke ble reist for 900 år siden. Det er funnet tegn på stolpehull. I så fall kan det ha vært her relikvien havnet. Vi vet at steder med gode relikvier gjerne ble ombygd til steinkirker av sikkerhetsgrunner. Det forklarer