Nils Skadberg begynte som vaktmester på Husabø skole i 1958. 9. april gikk han ofte rundt i klassene og fortalte historien om da han var med og senket Blücher. Han var min nabo i barndommen og jeg traff ham igjen som en olding, krystallklar i toppen og glad for at noen ville høre på historien hans.
August 2025 dro jeg til Oscarsborg for å se førpremieren på Blücher-filmen. Den ble vist i borggården der alt skjedde. Da gikk tankene til Nils og det han var med på.
Her er noen av det han fortalte meg og som jeg skrev om i Stavanger Aftenblad i 2014.
 |
| Nils Skadberg som en gammel mann. Jeg tror han er 95 på bildet. |
Nils Skadberg og 10 andre egersundere ble innkalt til militærtjeneste på Odderøya i Kristiansand 1. april 1940.
— Men det var ikke plass til oss, så vi ble beordret videre til Oscarsborg i Oslofjorden.
Blücher kommer
De ankom festningsverket i Oslofjorden uten å ane at de snart skulle være med og skape historie. Skadberg husker at de 6. april hørte på et foredrag av en offiser som forklarte at de nå var på en av Europas sterkeste festninger. Hovedanlegget til Oscarsborg ligger på de to Kaholmene i Oslofjorden. Festningen er imidlertid mer enn de to holmene. Det var i tillegg kanonstillinger både på Drøbak og Hurumsiden.
Det var stjerneklart og stille da de ferske rekruttene gjorde seg klare til å gå til køys 8. april, men tåka var på vei inn Oslofjorden. Festningen fikk beskjed om at det var observert skip med slukte lanterner. Seinere kom det beskjed om at det var krigsskip. Men var de tyske eller var de engelske? Ved midtnatt ble alle kampledd beordret på plass.— Jeg husker kulden. Vi kom fra Egersund og var ikke vant med slikt vintervær. Nå måtte vi grave fram kanonen fra snøen. Jeg merket ingenting før det smalt. Jeg lå under panserkanonen og kunne se det hele.
Blücher kom ut av tåka. Kanoene ble fyrt av. Det samme gjorde torpedobatteriet.
— Det var en ubeskrivelig støy. Det er det jeg husker best, støyen, bråket, smellene og bakken som ristet. Kommandant Eriksen tok en sjanse da han ga ordre om ildgivning.
Det ble fortalt at kommandant Eriksen hadde sagt rett for han ga klarsignalet, at "enten blir det krigsrett, eller så ender jeg som helt. FYR!".
Offiserene skøyt mot flyene med maskingevær. Vi bar ammunisjon. Etter 11 timer overga festningen seg. Da heiste vi hvitt flagg
Nils Skadberg forteller at det bodde en tunghørt mann i nærheten av anlegget. Han våknet først da en torpedo traff fjellet. Fra plassen sin under panserkanonen hadde Skadberg utsikt til alt som skjedde. Han husker brannen om bord på Blücher og han mener å huske folk som sto på dekk og sang "Deutschland über alles".
Blücher ble bestilt i 1934 og la ferdig i 1939. Skipet ledet invasjonsstyrken som skulle besette Norge. Det hadde et mannskap på 1308 og 830 omkom i det kalde vannet.
— Vi hadde en eldre offiser som hadde vært med i 1. verdenskrig. Han var nerveskadet. Vi måtte stå foran ham som beskyttelse.
Skadberg forteller at de 11 egersunderne ikke var forberedt på det som skjedde. De hadde kun vært der noen få dager da verdenshistorien utspant seg foran øyene deres. Utrolig nok overlevde alle, selv om Oscarsborg ble pepret fra fly i mange timer.— Offiserene skøyt mot flyene med maskingevær. Vi bar ammunisjon. Etter 11 timer overga festningen seg. Da heiste vi hvitt flagg.
Hjemturen
Dramatikken var imidlertid ikke over. Nå ble egersunderne fraktet over fjorden til Svelvik og bedt om å komme seg hjem på egenhånd. Skadberg hadde blitt syk. Meslinger og høy feber. Han klarte ikke å holde følge med de andre. En annen egersunder, Hans Hagen, hadde fått kusma.
— Jeg var så dårlig at jeg måtte sette fra meg kofferten i Svelvik. Jeg fikk den igjen etter krigen. På en eller annen måte klarte jeg å komme meg til Nordagutu. Jeg spiste ikke på en uke og var veldig dårlig. Han kom seg på toget til Kristiansand.Etter mye styr klarte han å ta seg hjem til Egersund. Han bodde hos tanten, Bertine Skadberg. Hun fikk sjokk da hun så Nils. Han var ikke til å kjenne igjen.
— Jeg fikk ikke dårlige nerver etter hendelsen. Tante Bertine beordret kalde avrivinger og de hjalp, humrer Nils Skadberg.
 |
| Fra førpremieren på filmen Blücher i borggården på Oscarsborg. |