Min metode - instinktiv vennlighet

Fra en av prøvene. Noen MÅ ha på seg kostyme for å gå inn i karakter, andre venter til generalprøven. Min metode som regissør kaller jeg "instinktiv vennlighet".  

 Hva holder vi på med? Etter en tøff øvingshelg på spelet "Juleunderet på Hedningholmen", har jeg gjort meg noen tanker. Jeg har tre roller i spelet: Forfatter, regissør og aktør. Måten jeg takler de to første på, er gjennomtenkt. Jeg kaller metoden for "instinktiv vennlighet". 

Hva betyr det?

Jeg var lærer i 10 år på Jæren folkehøgskule. Ikke en eneste gang hevet jeg stemmen til elevene. Det gikk aldeles utmerket. Jeg forsøker nemlig å praktisere det Grundvig kalte "lysten driver verket". I praksis betyr det at jeg ikke kjefter i rollene mine som forfatter og regissør. Skuespillerne og musikerne får ansvar for å finne sin vei i spelet. Min tanke er at alt blir mye bedre hvis det er lysten som driver det fram, ikke frykt for kjeft eller for en regissør som tror"han he heila vede".

Med "instinktiv" mener jeg at aktørene skal lete i seg selv etter løsninger. Jeg har fått dette spørsmålet noen ganger de siste dagene: "Hvilken inngang skal jeg bruke?" Jeg har stort sett svart: "Hvilken inngang føler DU det er rett å bruke?" Jeg ser jo at noen blir frustrerte, forvirret. Og jeg er helt sikker på at noen ville ønsket klare svar, og en sterk vilje fra min side. Men det får de ikke. De må lete i seg selv etter de rette svarene.

Skuespiller og regissør Torfinn Nag ringte meg for noen dager siden. Han både spiller og har regien i et annet av mine julespel - "Det skjedde i Julebygda...". Vi snakket om forskjellige løsninger, men jeg var klar på at han som regissør fikk bestemme. Jeg som forfatter holder fingrene av fatet. Torfinns svar var at han satte pris på min holdning, og la til:  "Resultatet blir alltid mye bedre på den måten." Nettopp. Min jobb er å sende folk av gårde, men så får de etter hvert finne veien selv.

Men hvorfor i alle dager bruker jeg ordet "vennlighet" som metode? Selvsagt får ofte de sure, kjeftesmellene, de autoritære - viljen sin. Men heller ikke mer. De får ikke det lille ekstra ut av folk, det lille ekstra som utgjøre hele forskjellen. Vennlighet har skaperkraft i seg. Vi får lyst til å prestere. Lysten driver verket. Vi får lyst til å gå på øving. Vi får lyst til å vise oss fram. Og en vennlig atmosfære gjør at vi trives i hverandres selskap. Vennlighet stråler. Sure folk stråler kun surhet.

"Det skjedde på Hedningholmen" er et godt eksempel. Vi er mange involverte. Aldersspennet er fra 15 til 72 år. Vi kommer fra vidt forskjellige kulturer. Vi er på forskjellige steder i livet og i karrieren. Ikke minst er vi forskjellige som personligheter. Noen sliter på privaten. Noen har for mye å gjøre. Alt i alt er et slik ensemble en smeltedigel av forskjellighet. Derfor vil ingen høre meg kjefte når noe ikke går helt etter planen (og det gjør det aldri). Presset skal ikke komme utenfra, det skal ikke komme fra meg, det skal komme innenfra hos hver enkel. 

Jeg er privilegert så får jobbe med flotte, flinke folk. De gir meg masse energi, de gir meg lysten til å drive verket videre. Dette var bare noen bagateller, noen strøtanker etter en beintøff øvingshelg.

 

Rekefjord en dag i november

 

Ord som trengs for å banne når vi ikke vil banne. Har du eksempler?

Kristelig neste-banning er en kunst som mange har rendyrket her på Sør-Vestlandet

 Alle trenger kraftuttrykk. Før eller seinere får vi alle en stein i hodet. Noen av oss sliter med å banne. Oppveksten, søndagsskolen, sitter i ryggmargen. Så hva skal vi si? 

Far min brukte my e"fadosten".  Mine favoritter er nok "hekkan" og "jøsses". 

I Eigersund er vi så heldige å ha to bygder med "hell" i navnet. Derfor kan vi trygt be folk folk "dra te Hellvik", eller enda verre: "Dra te Helleland!"

Jeg fikk mange innspill etter at jeg spurte om uttrykket "ikkje knø". Det var vanlig i min barndom, men jeg var i tvil om dagens unger ville forstå meg. Mandag holdt jeg en appell mot nedleggelse av Husabø skole. Jeg laget slagordet: "Legga mer? Ikke knø! Husabø ska aldri dø!" Etter at jeg var ferdig, ble jeg oppsøkt av tre unge jenter. De ba meg forklare ordet "knø". 

"Salte" er et kristelig banneord jeg husker fra søndagsskolen. Skulle vi ta skikkelig i sa vi: "Søren salte". 

Jeg tror nok favoritten min i dag er "gobba!".

Historien bak "Eg e liga glad"

 Historien bak «Eg e liga glad»

 

«Eg e liga glad» er Show Chows suverent mest spilte sang i strømmetjenester. Nå har gruppa gitt Dalane energi lov til å bruke ordene «Eg e liga glad, sjøl om regnet hølje ner», på paraplyer.

 

 

I 1990 og 1991 var Show Chow støtt og stadig i Stavanger og spilte inn sanger til en ny plate. Det var Staccato studio som sto bak Stavangerbølgen med innspillinger av Stavanger ensemblet, Asfalt, Mods og mange andre. 

 

-       Vi hadde gjort oss ferdige med innspillingen og to platedirektører i Oslo tok turen til Stavanger for å høre på resultatet. De likte det de hørte, men de savnet en hit. Gi oss noen uker til, sa vi, og så satte vi i gang. 

 

Arnt Olav Klippenberg forteller at han skrev teksten til «Eg e liga glad» på en halvtime. Sven Arne Petersson og Øystein Ellingsen brukte heller ikke noe særlig mer tid på melodien. Så gikk de i studio med den nye sangen. 

Dette året fikk norske plateselskaper i oppgave av NRK å komme opp med sanger til den norske Grand Prix-finalen. Sonet/Slagerfabrikken ba Show Chow stille med «Eg e liga glad». 

 

-       Vi var i hundre. Finalen skulle være 16. mars i Chateau Neuf. Gleden varte helt til en NRK-sjef kom på Dagsrevyen og sa at finalen var avlyst. Begrunnelsen var at sangene var for dårlige. 

 

Klippenberg forteller at en av sangene som ble vraket i 1991, «I evighet» med Elisabeth Andreasson, ble sendt inn på nytt i 1996. Nå vant den. I den internasjonale finalen kom den på 2. plass. 

 

I 1991 kom cd-en «Løslatt på prøve» og det blir fort klart at to av sangene skilte seg ut. «Eg vett enn liden holme» med Jan Eggum på gitar, fikk mye radiospilling. Likevel var det «Eg e liga glad» som havnet høyt oppe på Norsktoppen 14. juni. Her ble den liggende utover sommeren.

 

-       Det er veldig kjekt å ha en sang med et hook som mange kan. Ingenting er hyggeligere enn å stå på scenen og se folk synge med. Vi merker at mange unger kan sangen. Jeg tror de må ha lært den på skolen. Også flere musikkorps har laget arrangementer. Den egner seg visst nok godt til marsjering, humrer Klippenberg.

 

Han forteller at det var gøy da Dalane Energi tok kontakt og lurte på om de kunne få bruke en linje fra sangen på paraplyer. 

 

-       Vi sa selvsagt ja. Sånt er jo bare moro. Nå har vi en sponsoravtale som må være unik. Jeg tror ikke det finnes så mange andre sponsoravtaler som omhandler paraplyer.