Ingjaldholmen ble til Engelsholmen. Mystiske graver på myteomspunnet holme.

 

Ingjaldsholmen, eller Engelsholmen som den og kalles.

I vikingromanene mine skriver jeg om Ingjald på Berglyd, stefar til Odd. Mye tyder på at dagens Engelsholmen i sin tid het Ingjaldsholmen og lå under gården på Berglyd. For en del år siden tok gammelordføreren Gudmund Holmen meg med til den mystiske holmen mellom Oddsfjellet og Nesvåg. Jeg skrev en sak i Aftenbladet om besøket. Her er den: 

Gudmund Holmen er ikke i tvil.

Her ble døde lagt i grunne graver. Trolig ble skjelettene spist reine av dyr, sier han.Han viser vei ned i den trange dalen som kløver den lille holmen. Gravene ligger tett. Du må kjenne til gravplassen for å finne fram. Den er ikke avmerket og tilrettelagt, men er svært verdifull, ifølge konservator Per Haavaldsen.

Helt enestående, til og med arkeologer blir begeistret. Jeg hadde med meg en gruppe arkeologer på befaring. De ble meget imponert over stedet, sier Haavaldsen.

Lenge trodd folk at gravene stammet fra et engelsk skip med farsott om bord. Det ankret opp utenfor holmen og begravet mannskapet på land etter hvert som de døde. Derfor navnet Engelsholmen. Men nå forkaster arkeologene denne teorien. Gravene er langt eldre.

Etter krigen ble det bygget to hytter på holmen. Under redningsarbeidet ble det funnet en spenne av bronse, en spydspiss og en sølvring.

Gjenstandene tyder på at de er rester av gravfunn fra slutten av eldre romertid eller folkevandringstid, altså mellom 300 550 e.Kr., sier Haavaldsen.

Det mystiske var imidlertid at funnene ikke ble gjort i forbindelse med gravhauger eller gravrøyser. Kunne det være at de døde var lagt ut på holmen i mer eller mindre åpne graver?

Det som tidligere ble oppfattet som rester etter gravrøyser på Engelsholmen er i virkeligheten lave steinlegninger, tre til fire meter lange og opp til to meter brede. Hjørnene ble markert med større steiner. Liket ble lagt i rammen, trolig bare innpakket i never, med et tynt lag med nevestor stein over seg, forteller Haavaldsen.

Jorda er fet i vanlige graver, det er den ikke her, sier Gudmund Holmen og tar det som et bevis på at likene ble reinspist av dyr. Denne måten å begrave folk på, skal være uvanlig også internasjonalt, forklarer Holmen.

Steinlegningen på Engelsholmen er ikke prangende, slik det ofte var vanlig med gravrøyser. Samtidig er mange av gravene lagt i dalbunnen. Det vanlige på denne tiden var å å begrave folk høyt, med utsikt. Det er to, av mange mysterier på Engelsholmen, som fagfolk strever med å gi gode svar på.

I dalbunnen ble gravkistene bygd av steinheller som er satt ned uten yttermarkering. Det er sikkert disse kistene som har gitt opphavet til sagnet om de pestdøde engelskmennene, tror Haavaldsen. Nesvåg var i gammel tid nødhavn og knutepunkt for trafikken langs kysten. Kanskje ble døde sjøfolk lagt i land her?

Da vi oppdaget funnene på Engelsholmen, fikk vi helt ville ideer. Vi begynte å lete etter et handelssted i nærheten, men fant ingenting. Gravene på holmen er helt imot alle lærebøker. Så om Engelsholmen er en liten holme, så er det en holme med mange mysterier, sier konservator Per Haavaldsen.