Hva i alle dager var det som gjorde at en gjeng guttunger ble hyret på selveste 17. mai for å jobbe i laste- og lossegjengen, 18. mai 1973?

 17. mai 1973. En mann kom bort til oss. Vi satt en guttegjeng med 15 - 16 åringer og hang på Torvet etter borgertoget.

"Vil dere ha jobb? Godt betalt. Hele 9 kroner timen."

"Hva går jobben ut på?"

"Laste et skip i morgen 18. mai. Sekkene er fylt med sildemel."

"Er sekkene tunge?"

"Nei, kun 50 kilo!"

Vi sa ja, og avtalte å møte på sildoljefabrikken klokka 07:00 dagen derpå. Hvorfor i alle dager ble en guttegjeng hyret til denne svært tunge jobben? Jo, den egentlige laste- og lossegjengen hadde inntatt litt for mye alkohol på grunnlovsdagen. De hadde dessverre mistet arbeidsevnen, og nå var det krise. 18. mai er nå en gang 18. mai. Derfor ble en gjeng utrente guttunger satt til å bære sekker som ikke er skapt for bæring. 

Det ble mitt første møte med arbeidslivet, og jeg lærte noe nyttig - noe svært nyttig. Jeg måtte skjerpe meg på skolen. Faktisk gjorde dette sjokkmøtet med arbeidslivet at jeg bestemte meg for et yrke der jeg kunne jobbe med mennesker, ikke med sekker. 

Etter 13 timer med lemping og stuing, var armene mine en halvmeter lengre og ryggen en halvmeter kortere og kroppen luktet sildemel. Jeg verket over alt og kunne knapt gå. Etter 13 timer sa jeg takk for meg. 

Jeg hadde tjent 117 kroner, som heller ikke i 1973 var spesielt mye. Lønningsposen har jeg tatt vare på. 

Hvorfor skriver jeg denne historien nå? I sist uke kom en mann bort til meg på Rekefjord-dagen. 

"Jeg husker da du jobbet i laste- og lossegjengen."

Jeg jobbet én dag i laste- og lossegjengen, 18. mai 1973, men det må ha gjort et visst inntrykk på mannen siden han husket det 51 år seinere.