Hva i alle dager er det som skjer på Helleland? Oppvåkningen er fullt på høyde med Lasarus og vel så det

 I Egersund-sangen synger vi at byen ligger bak krans av øyer, nes og skjær. Det er bare sånn halvveis sant. Kransen er i virkeligheten Hellvik, Helleland og Eigerøy. Uten denne kransen - ingen by. 

Tidligere handlet mye om Hellvik og Eigerøy. Hellvik suste fram med befolkningsvekst, og et yrende seksualliv, som igjen førte til frustrende mange unger, sett fra rådhuset, som måtte bla opp penger til stadig flere barnehageplasser. Hellvik struttet av selvtillit og var bygda folk ville flytte til, ikke flytte fra. 

Det samme kunne vi si om Eigerøy. Her ligger både de største virksomhetene i kommunen og de mest attraktive byggefeltene. Det bor flere på Eigerøy enn i nabokommunene i Dalane. Eigerøy har all grunn til å flekse med musklene. 

Gudbevaremegvel

Så var det Helleland, da. Lenge var bygda kommunens stebarn. Siden alle stemte på det samme partiet, manglet bygda gjennomslagskraft i det politiske miljøet. De dabbet akterut. Mens så skjer det noe. Helleland er plutselig på alle lepper. Aftenbladet - Stavanger Aftenblad - sendte journalister til Helleland stadion (jeg vet ikke om den heter Helleland stadion) for å dekke en fotballkamp med et 6. divisjonslag. Undrenes tid var definitivt ikke forbi - jaffal ikke på Helleland. Og nå skal de altså spille finale i Rogalandscupen. I Stavanger. De skal gudbevaremegvel spille fotball på selveste SR-Bank Arena. Og som om ikke det skulle være nok: Helleland er det første 6. divisjonslaget i norsk fotballhistorie som får spille NM-kvallik. De er med andre ord historiske.

Utenkelig

For ett år siden ville jeg sett på det som mer sannsynlig at Jesus skulle komme tilbake på Helleland, enn at fotballaget skulle spille cupfinale. Hva i all verden er det som har skjedd med den vakre bygda? Hva er det som har fått dem til å våkne opp fra døsen? Underet med Lasarus, som sto opp fra de døde, er en bagatell mot denne forvandlingen. 

Jeg merket at noe var på gang 17. mai. Da hadde jeg det ærefulle oppdraget å holde 17. mai-tale. Det lå noe i lufta, noe uforklarlig, noe som handlet om stolthet, historie, tradisjon og ikke minst samhold. Det var følelser i lufta; noe sterkt, noe viktig var ved å bryte gjennom. Alt dette tror jeg det er som nå kanaliserer seg gjennom fotballaget. 

De har til og med fått en fotballsang som er en av de beste jeg har hørt på år og dag (og da tenker jeg nasjonalt). Det som skjer med bygda kan ikke sies bedre enn dette:

"Bygdå e liden, men hjertene enorme

enn hedlandsbu vett å kjempe når det storme." 

1945

Helleland I.L. ble stiftet i seiersrusen i 1945. Det er der hedlandsbuen igjen befinner seg. Noe i dem tyter ut gjennom fotballen, noe viktig - en viktig beskjed om at Helleland vil ses, vil regnes med. Kanskje kan keeperhelten Vegard Lomeland stå som eksempel på "nye" Helleland. I sist kamp reddet han tre straffer og skåret to mål. Å se til er han ingen høy og slank Erik Torstvedt-type - nei, heller det vi forbinde med idretter som utforkjøring og vektløfting, men Lomeland kastet seg så kort han er og snappet det ene straffesparket etter det andre. Utrolig!

Statue

Kaptein Stian Sleveland er ikke i tvil: "Han må få en statue på Helleland." Jeg er enig. Det er 80 idrettsutøvere i Norge som har endt på sokkel. Gjentar Lomeland bragden i finalen, må Tom Lund, John Arne Riise og Roald Kniksen Jensen få følge av Vegard Lomeland. Han må opp på sokkel, ikke for at han som person er viktig i denne sammenhengen, men fordi har representerer "nye" Helleland, bygda som alle ser til i beundring og som på forunderlig vis har funnet tilbake til sitt gamle, stolte "jeg".