Inter Rail, den gang verden åpnet seg for en som aldri hadde reist

 

Jeg til venstre. Bildet er fra 1975, tror jeg. Kristian Arntsen til høyre. Han som sover tror jeg er Sven Arne Petersson. Vi er på vei mot Spania på Inter Rail.

Jeg mener året var 1974. Av en eller annen merkelig grunn lot mor mi meg reise på Inter Rail. Jeg var 17 år gammel, men i hennes øyne var jeg langt yngre. Utrolig nok fikk jeg reise på Inter Rail med to eldre kamerater, Trygve og Rune. 

Vi begynte beskjedent. Gøteborg og tanta til Rune. 

Inter Rail startet opp i 1972. For en svært billig penge, jeg mener prisen var rundt 400 kroner, kunne unge under 21 år reise i 29 land i løpet av én måned. For meg var det en verden som åpnet seg. Vi reiste aldri på ferie i barndommen. Kun til hytta i Nysund. Det at det virkelig fantes en verden der ute å oppdage, var for meg grensesprengende. 

Jeg føler meg heldig. I dag har de fleste reist mye. Det er litt "been there, done that". De enorme inntrykkene uteblir fordi alt er opplevd, oppbrukt og reisingen blir en evig reprise. Den gang jeg reiste på Inter Rail lå verden frisk og uferdig klar til å oppleves. 

Jeg har gitaren trygt plassert bak føttene. Trygve hadde kontrollen.

London og Big Ben. Å oppleve London, en by jeg bare hadde sett på TV, var utrolig.

Her legger jeg merke til at jeg har kjøpt en LP-plate.

Amerikanske jenter. bare det at vi kunne feste på toget sammen med amerikanske jenter,  var noe  jeg trodd kun gikk an i filmer. 

Jeg dro med meg gitaren gjennom hele Europa. Den hadde sin virkning.