To kusiner, gravide og begge føder sønner som skal skape historie.

Maria og søskenbarnet Elisabet, begge høygravide, og begge skal føde sønner som skaper historie. 

 Elisabet er en del av den store julefortellingen. Likevel har få hørt om henne. Det er synd. Det er noe i hennes historie som på forunderlig vis binder det andre sammen.

Jeg er blant dem som tror at religiøse fortellinger er hint til oss mennesker om den store sammenhengen. De som skrev dem hadde ikke hele bildet, ingen har hele bildet, men de gir oss sine hint. For å se dem kreves kun et åpent sinn. Ingen steder er hintene tydeligere enn i julefortellingene. Selv en tviler med hang til tro, blir berørt av det dype i det enkle.

 

Elisabet var en høyt respektert kvinne i landsbyen. Hun hadde en kjærlig og god mann. Alt lå til rette for et godt liv. Så gikk årene. Elisabet så ungeflokkene komme og gå i nabolaget. Nå hadde hun passert den umerkelige alderen da det ikke lenger var naturlig for henne å få barn.

Langt nede i dalen bodde hennes kusine, Maria. Hun var forlovet med snekkeren Josef. Maria var en ungjente full av liv. Elisabet tenkte nok at Maria kunne ha ventet litt med å forlove seg, men Josef var en snill mann med en sikker jobb og trygghet betydde mye for kvinnene i det okkuperte landet. To kvinner. To hverdagsmennesker. Det er ingenting ved dem som pekte mot det som skal komme.

 

Så snur alt.

 

Begge kusinene blir gravide. Maria får høre om tilstanden til Elisabet og vil reise. Josef ordner med skyss. Det er mange mil mellom de to landsbyene. Maria får bli med en karavane opp i fjellene. Josef blir igjen for å arbeide. Maria kommer til et hus der alt er forvandlet siden sist hun var på besøk. Tristheten er borte. Det usagte hadde i årevis ligget som et slør over huset. Nå hadde livet i magen sprengt opp lemmene foran vinduene og sluppet inn lys.

 

Så er det Marias tur. Hun forteller kusinen sin historie. Mens hun snakker, kjenner Elisabet at babyen sparker i magen. Hun er seks måneder på vei og de ler av ungen som er rastløst og vil ut. De to kvinnene skal snart føde hvert sitt guttebarn. Nå bærer de på liv som skal skape verdenshistorie.

 

Elisabet føder en sønn som får navnet Johannes. Seks måneder seinere føder Maria en sønn som får navnet Jesus. De to guttene må ha likt seg i hverandres selskap. Deres livsveier har mange felles kryss. Det mest kjente fant sted ved elva Jordan. Her døpte Johannes sin tremenning Jesus.

 

Elisabet og Maria er to kvinner det står respekt av.  De ble satt inn i historien på en måte som må ha kostet. Johannes skulle bli den som banet vei for Jesus. Resten er verdenshistorie. Begge kvinnene skulle seinere oppleve at deres førstefødte ble drept på barbarisk vis.

Det er en bro i fortellingen om de to kvinnene og deres berømte sønner. Den gir oss hint om å se etter det store i det lille. Juleunderet er barnet. Det guddommelige er ikke der ute, men inni oss. Underet er liv.