Hvorfor er ikke dette løye lenger

Aftenbladtegner Imslands strek holder fortsatt mål, men historiene er ikke lenger løgne.

 Humor er spennende. Mye her i livet har lang og til dels evig holdbarhet. Hamsun er like bra i dag som da han skrev mesterverkene sine. Beethoven har på ingen måte tapt seg. Det samme kan sies om Beatles. Edvard Munch har aldri vært mer i vinden enn han er nå. Slik kunne jeg fortsatt. 

Med humor er det stikk motsatt. Det som var løye for bare få år siden, ler ingen av lenger. Jeg så nylig igjen Blues Brothers-filmen, en film som har vært min humorfavoritt. Det ble litt av en nedtur. Humoren hadde ikke tålt tidens tann. 

Jeg fikk nylig en 70 år gammel bok. Her er det et kapittel om humoren i Rogaland forfattet av Ingvar Molaug. Jeg trakk ikke på smilebåndet av en eneste historie. Det som var løye for 70 år siden er ikke løye i dag. 

Eksempel:

"Da den nye, store brua over til Eigerøy skulle åpnes, var det lagt opp stort program. H.K.M. Kronsprinsen skulle være til stede, og en del bjerkreimsbuer leide seg bil for å reise ned og se på stasen. På turen kom de forbi en stor sauebonde som gikk på tunet. De stanset og ville ha ham med. Han hadde vel lyst til å se kronprinsen? "Nei", sa mannen tvert. "Hadde det endå vore ein fine ver dokke sko av og sjå på, då..."

Er dette løye? Dessverre, nei. Iallfall ikke for meg. Hadde jeg prøvd meg på denne historien fra scenen, ville den høstet vantro stillhet. Humor er ferskvare. Det gjør humorfaget til noe av det vanskeligste som finnes. Og ingen kunstform har kortere holdbarhet enn humor.