 |
| Nå bygges det på Gruset. Her kommer tre leilighetsbygg. Ingenting å si på utsikten. |
I vannkanten på Gruset ligge steintøy som blei kasta på fajansefabrekken. Den samme tallerkenen som koste 500 krone på antikkmesse, ligge i vannkanten og vente på å bli henta opp. Det henne det går turista langs stronne og kikke itte fisk. Lide vett dei om historien som skjule seg i steintøye som ligge i vantne.
Før i tide va ongan i Egersund sjølforsynt med kritt. Det var bara å klatra øve gjerdet på Gruset og ta med seg di gamle gipsformen.
Dei så hadde logge ude i vind og regn, va best. Dei va akkurat passe mjuge te å laga di finesta striben i asfalten fø den som sko hinka. Og hinka sko me, om det så va med begge beinan.
Hvis arkeologa om 2000 år begynne og grava på Gruset, komme di te å kalla perioden di avdekke fø «kritt-tide».
Gruset va plassen der fajansen gruste alt di ikkje konne sella av steintøy. Det begynde forsiktig inne ved Jernbaneveien. Med åren blei det te et område som e akkurat passe stort te parkeringsplass og hotell, men hotell blir det nok aldri på Gruset. Det toget he gått. Faktisk gjekk toget fø mange år sian. Jernbanelinjå ligge fortsatt onna asfalten på gang- og sykkelstien. Den gong gjekk toget heilt ner te Torvet. Ei gong gjekk det ennå lenger. Det stopte ikkje fø det nådde veggen te Seglem.
Det e løye kossen ting forandre seg. Før va Gruset fajansens syppelplass. Nå bygges kommunens dyraste leiligheda på Gruset. Dei som snart ska vagla seg oppøve i leilighedan, ska veda at di bur oppå gammalt steintøy. Någen kalle det byens indrefilet, men det e mær rett å kalla Gruset fø byens middagstallerken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar