Stein til venstre markerer at her startet pilegrimsleden til Nidaros, her på Hedningholmen ved Egersund kirke. |
Jeg husker første gang jeg skrev om Egersund som startsted for pilegrimsleden til Nidaros. Opptil flere profilerte egersundere lo høyt. Hva er det nå dere finner på? spurte de og mente det hele var en gimmik.
Det de ikke visste, var at Eikundasund (Egersund) i 500 år hadde vært en viktig pilegrimsbyen. Vestlandskysten var den store pilegrimsleden i Norge.
— Nå har vi fått gjennomslag for å merke pilegrimsleden fra Egersund til Trondheim. Egersund kommer til å markeres på alle pilegrimskart og denne leden kommer til å bli markedsført som en av de europeiske pilegrimsledene. Jeg tror dette kan bli stort, fortalte daværende biskop Erling Pettersen meg for noen år siden.
Tar av
I en urolig og varmere verden viser det seg nå at stadig flere søker til de nordlige pilegrimsledene. I følge Hans Morten Løvrød, leder for nasjonalt pilegrimssenter, har Norge havnet øverst på listen for mange som vil på pilegrimsvandring.
- Hittil i år har vi fått langt flere henvendelser fra pilegrimer, media og turoperatører fra USA, Asia og land i Europa enn noen gang tidligere, sier han til Vårt Land.
Min bekymring handler om Egersund og Sør-Rogaland. Har vi sett muligheten som plutselig har dumpet ned i fanget vårt? Jeg er i tvil. Satsingen er foreløpig litt halvdvask (og da kritiserer jeg ikke de som jobber med saken, men alle oss andre som ikke engasjerer oss).
Hellig Olav
Den viktigste pilegrimsleden til Nidaros starter ved kirken i Egersund. Forstår vi hvor stort det er? I 1537 ble pilegrimsvandringene forbudt. De ble sett på som litt for katolske. Nå har gudskjelov kirken gjenoppfunnet skikken. Målet den gang, som nå, handler om Nidaros og Norges evige konge, Hellig Olav. Er vi bevisste på at Hellig Olav, eller Olav Haraldsson som han het mens han levde, trolig hadde Eikundasund mer eller mindre som base, i perioder før han rømte til Gardarike og Holmgard?
Egersund har vært pilegrimshavn helt siden Olav ble helligkåret i 1031. Det er mye som tyder på at Mariakirken i Egersund må ha vært en av de aller første som ble bygget langs kysten. Kanskje sto den på Hedningholmen allerede ved tusenårskiftet. Den ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1292 i et avlatsprivilegium utstedt i Roma av pave Nicolaus IV. Det var også snakk om et kapell, et St. Laurenti kapell. To slike kirker, i den bitte, lille byen, forteller hvor viktig den var for pilegrimer.
Havnekors
Denne viktigheten ble markert ved at det trolig sto digre havnekors både i Søra- og Norda Sundet. Det finnes kilder som tyder på at korsene sto på henholdsvis Hovland og Krossnes i Nysund. En av grunnene til å sette opp havnekors var trolig å markere spesielt viktige, kristen havner.
Finnes det rester etter de gamle pilegrimskirkene? Tja. På Årstad finnes to steiner murt inn i husmuren. Gudrun Årstad forteller at de skal være fra Mariakirken. Hva er historien?
- Her på Årstad ble Dalane folkemuseum stiftet 9. juli 1910. Festtaler var Arne Garborg. De to steinene var en del av samlingen. Det var Per Dancke, et familimedlem til en av grunnleggerne av museet som fortalte meg om steinene. Han fortalte at de var fra Mariakirken. Den sto på Hedningholmen der dagens kirke står. De ble satt inn i muren her for at de ikke skulle komme bort, fortalte Gudrun Årstad meg for noen år siden.
Gudrun Årstad med de to steinene i muren. |
Jeg har skrevet boka "Dalane får i tida - kultursoga fra distriktet" som kommer for salg til sommeren. Her har jeg skrevet følgende:
SvarSlettEn av Norges eldste turistruter starter i Dalane
Dette er pilegrimsleden langs kysten til Nidarosdomen i Trondheim. Denne reiseruten er beskrevet veldig enkelt av Adam av Bremen slik: «Seil fra Danmark. Når du kommer til Norge, ta til venstre.» Nidarosdomen ble bygget i tiden 1070 – ca. 1300.
Men vi vet at pilegrimene begynte å komme til Trondheim allerede i vikingtiden og så snart Hellig-Olav ble plassert på alteret i Klemenskirken i byen. Han døde som kjent 29. juli 1030.
Så vet vi at Hådyr, seilingsmerket i Sokndal, ble flittig brukt på denne tiden. Skipene fra kontinentet seilte til de så Hådyr og så dro de til høyre eller venstre alt etter hvor de skulle. Herfra startet altså denne kystpilegrimsleia som endte i Trondheim.