At elske en man har vunnet
men aldri helt kan nå,
det er som å bryte en rosenkvist
med en bristende rose på.
Den slags gikk rett hjem hos unge Klippenberg. Jeg kjøpte altså som femtenåring en diktbok. Og ikke følte jeg meg spesielt sær heller. Det er vel grunn til å tro at tiden har forandret seg en smule. Jeg er ikke sikker på om Lene på Ark Eikunda har solgt så mange diktbøker til 15 år gamle gutter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar