Bursdagsbarnet drev håndspålegging på mann som spilte med Beatles

Tony Sheridan var i Egersund. Jeg tok ham med til Eivind Andreas Endresen der han kjøpte cowboyhatt, men først og fremst ble helbredet via magisk gudehode. 

 Eivind Andreas Endresen hater det jeg gjør nå. Er det noen som ønsker at dagens skal forbigå i stillhet, så er det Eivind. Da han fylte seksti, rømte han landet. Jeg laget et portrett av ham i Aftenbladet uten at medvirket, noe som ble et engangstilfelle. Poenget er selvsagt at mannen fortjener all den heder som tilfaller store personligheter når de runder viktige bøyer i livet. 

Eivind Andreas Endresen er 80 år. Den trolig største personligheten i Egersund er 80 år. Gratulerer! Eivind er en sjelden plante. Oppvokst i Det Alminelige Samfund, og utmeldt i voksen alder. Hvis noen lurer på hvorfor Eivind ble den han ble, er det umulig å komme utenom denne fasen i livet hans og hvordan den formet hans syn på religion og autoriteter (selv om Eivind benekter på det sterkeste at så er tilfelle). 

Ingen har skrevet flere leserbrev i DT, enn Eivind Andreas Endresen. Noen beveger seg i grenseland, og noen bikker over grensa, men påfallende ofte treffer han spiker på hodet. Han har somregel flere kampsaker gående samtidig. Akkurat nå kjemper han mot gruvedrift på Helleland, og mot at tungtrafikken skal bort fra Egersund sentrum (ja, han mener trafikken ikke er et problem).

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har sitte på dinglebenken i butikken hans og diskutert. Han har laget en benk som er for høy. Dermed mister folk fotfeste og blir sittende og dingle med beina. Det gjør noe med stemningen i butikken. Eivind presiserer alltid at han ikke er ute etter å selge, men det er selvsagt svært selgende å prate med folk, se folk og underholde folk. Derfor går gjerne langveisfarende ut med en cowboyhatt, eller en frakk, i posen etter en time på dinglebenken. 

I alle år har Eivind vært en nattkjører. Han legger av gårde når vi andre legger oss. Da kjører han fort gjennom natten. Svært fort. Han må nemlig nå frokost på et eller annet hotell, gjerne i Voss, Drammen eller i Vinje. Etterpå kan vi lese om stedet på Facebook.

Nå fyller Eivind 80 år. Det er all grunn til å hylle ham. Du skal lete lenge etter å finne en større personlighet i Egersund. Eivind er en del av bybildet der han triller rundt på en utslitt, grønn damesykkel som han kaller Anna Lovinda. Eivind spiser bare ett skikkelig måltid til dagen, og det er stort - faktisk enormt. Da står sykkelen parkert utenfor spisestedet. Etterpå sykler han hjem og legger ut bilde av det han har spist på Facebook og forteller at det er en rett i verdensklasse. Slik underholder han mange av oss med sine oppdateringer i sosiale medier. 

Eivind fikk en forside i Aftenbladet for noen år siden. Jeg skrev at han ønsket å spre asken fra lufta. Han ville at asken skulle tas med i et helikopter. Det skulle gjøre en sveip rundt Varberg for etterpå å spre asken over havet. Eivind er en sprek mann. Det kommer til å gå mange år før folk i Egersund ser et helikopter komme sakte innover byen. Han kommer til å fortsette å glede og irritere oss. Hvis vi ikke hadde hatt en slik urokråke i Egersund, burde vi funnet opp en. Han er nemlig et nyttig korrektiv til døsigheten, lunkenheten og korrektheten i Egersund (selv om vi er lynende uenige med ham).

Gratulerer med dagen, Eivind. Jeg regner deg som en spesiell venn. Vi er mange i Egersund som setter pris på deg. 

Backinggruppa til Tony Sheridan het The Beatles. De spilte inn flere sanger med Tony Sheridan som vokalist. Det er med andre ord ikke hvem som helt som er i butikken for å kjøpe cowboyhatt.