Lille Presteskjær fyr i stiv kuling

 

Vi bør sende Robin Hood til Sirdal. Nå er Sirdal truet av flom fra kommunekassen som renner over av penger

 

Denne uken fikk vi vite at innbyggerne i Sirdal får 4000 kroner hver av kommunen. En familie med 15 unger, noe som ikke er uvanlig i Sirdal - hva skal de ellers finne på når bensinstasjonen stenger og de kun har hverandre å underholde seg med - vil altså få 60 000 kroner av Sirdal kommune. 

Kommunekassa renner rett og slett over av penger. Pengene fosser inn i kommunekassen som Dorgefossen før den ble lagt i rør. 
I rankingen over Norges rikeste kommuner finner vi Sirdal på sikker plass. Velbekomme, sier nå jeg. Bare ha pengene der dere sitter i den forblåste fjellheimen. 

Samtidig med at Sirdal deler ut pengene som tyder ut av budsjettene, penger som de ikke klarer å få brukt siden alle behov er dekket, er ordføreren på TV. Han er nemlig veldig imot at de stakkars kraftkommunene skal dele litt av sin enorme rikdom med de fattige kommunene. 

Jeg foreslår at sirdølene stikker fingeren dypt ned i den skrinne jorda og roter rundt til de oppnår bakkekontakt. Sirdal hadde vært null og niks hvis ikke storsamfunnet hadde gitt dem en feit kraftsjekk hvert år. Sirdal hadde vært null og niks hvis ikke høyden over havet hadde gjort at snøen blir liggende.

Jeg vil anbefale de rike grunneierne å lese litt sirdalshistorie. Hvis det ikke hadde vært for turistene, hadde de sittet på hver sin lyng-tuve med noen sauer og en mager katt, og sett på flyttelassene som drar mot kysten der all moroa finnes. Det er hyttefolk og nedbør som har gjort dem rike. Det er ikke spesielt sympatisk å sitte i pengebingen og sutre. Det er gøy i Donald Duck, når onkel Skrue fortviler over å måtte bygge nok en binge til pengene sine, men det er ikke gøy i virkeligheten. 

Det er derfor jeg sier: Send Robin Hood til Sirdal. Han var kjent for å ta fra de rike og gi til de fattige. Han drev sosial fordelingspolitikk lenge før noen kom på å drive  fordelingspolitikk. 

Sirdal er blant de 10 rikeste kommunene i landet. Visste du at stakkars Klepp og Hå er blant de 10 fattigste. Det er Kommunal Rapport som skriver dette. Rapporten er riktig nok fra 2018, men ligavel. Det store spørsmålet blir da: Hvor vil helst bo. På Fidjeland, eller på Nærbø? På Fidjeland, eller på Kleppevarden? Svaret er enkelt. Penger er ikke alt. Jeg sier som Arne Garborg, Torvald Tu eller Braut Haaland (en av dem er det): "Sjå Jæren gamle Jæren!"

Rekefjord i tåke

Foto og tekst: AO Klippenberg

 

Hva i alle dager er det som skjer på Helleland? Oppvåkningen er fullt på høyde med Lasarus og vel så det

 I Egersund-sangen synger vi at byen ligger bak krans av øyer, nes og skjær. Det er bare sånn halvveis sant. Kransen er i virkeligheten Hellvik, Helleland og Eigerøy. Uten denne kransen - ingen by. 

Tidligere handlet mye om Hellvik og Eigerøy. Hellvik suste fram med befolkningsvekst, og et yrende seksualliv, som igjen førte til frustrende mange unger, sett fra rådhuset, som måtte bla opp penger til stadig flere barnehageplasser. Hellvik struttet av selvtillit og var bygda folk ville flytte til, ikke flytte fra. 

Det samme kunne vi si om Eigerøy. Her ligger både de største virksomhetene i kommunen og de mest attraktive byggefeltene. Det bor flere på Eigerøy enn i nabokommunene i Dalane. Eigerøy har all grunn til å flekse med musklene. 

Gudbevaremegvel

Så var det Helleland, da. Lenge var bygda kommunens stebarn. Siden alle stemte på det samme partiet, manglet bygda gjennomslagskraft i det politiske miljøet. De dabbet akterut. Mens så skjer det noe. Helleland er plutselig på alle lepper. Aftenbladet - Stavanger Aftenblad - sendte journalister til Helleland stadion (jeg vet ikke om den heter Helleland stadion) for å dekke en fotballkamp med et 6. divisjonslag. Undrenes tid var definitivt ikke forbi - jaffal ikke på Helleland. Og nå skal de altså spille finale i Rogalandscupen. I Stavanger. De skal gudbevaremegvel spille fotball på selveste SR-Bank Arena. Og som om ikke det skulle være nok: Helleland er det første 6. divisjonslaget i norsk fotballhistorie som får spille NM-kvallik. De er med andre ord historiske.

Utenkelig

For ett år siden ville jeg sett på det som mer sannsynlig at Jesus skulle komme tilbake på Helleland, enn at fotballaget skulle spille cupfinale. Hva i all verden er det som har skjedd med den vakre bygda? Hva er det som har fått dem til å våkne opp fra døsen? Underet med Lasarus, som sto opp fra de døde, er en bagatell mot denne forvandlingen. 

Jeg merket at noe var på gang 17. mai. Da hadde jeg det ærefulle oppdraget å holde 17. mai-tale. Det lå noe i lufta, noe uforklarlig, noe som handlet om stolthet, historie, tradisjon og ikke minst samhold. Det var følelser i lufta; noe sterkt, noe viktig var ved å bryte gjennom. Alt dette tror jeg det er som nå kanaliserer seg gjennom fotballaget. 

De har til og med fått en fotballsang som er en av de beste jeg har hørt på år og dag (og da tenker jeg nasjonalt). Det som skjer med bygda kan ikke sies bedre enn dette:

"Bygdå e liden, men hjertene enorme

enn hedlandsbu vett å kjempe når det storme." 

1945

Helleland I.L. ble stiftet i seiersrusen i 1945. Det er der hedlandsbuen igjen befinner seg. Noe i dem tyter ut gjennom fotballen, noe viktig - en viktig beskjed om at Helleland vil ses, vil regnes med. Kanskje kan keeperhelten Vegard Lomeland stå som eksempel på "nye" Helleland. I sist kamp reddet han tre straffer og skåret to mål. Å se til er han ingen høy og slank Erik Torstvedt-type - nei, heller det vi forbinde med idretter som utforkjøring og vektløfting, men Lomeland kastet seg så kort han er og snappet det ene straffesparket etter det andre. Utrolig!

Statue

Kaptein Stian Sleveland er ikke i tvil: "Han må få en statue på Helleland." Jeg er enig. Det er 80 idrettsutøvere i Norge som har endt på sokkel. Gjentar Lomeland bragden i finalen, må Tom Lund, John Arne Riise og Roald Kniksen Jensen få følge av Vegard Lomeland. Han må opp på sokkel, ikke for at han som person er viktig i denne sammenhengen, men fordi har representerer "nye" Helleland, bygda som alle ser til i beundring og som på forunderlig vis har funnet tilbake til sitt gamle, stolte "jeg".

Juleunderet på Hedningholmen Mitt hjerte alltid vanker

- Vi hadde kun to valg, konkurs eller suksess, forteller Sverre Garpestad, styreleder i Bertelsen & Garpestad om året da tre stormer traff dem samtidig

Sverre Garpestad på bytur i jeepen. (Foto: Arnt Olav Klippenberg)

 Krisen som kunne knekt selskapet ble starten på en suksesshistorie

 

 

 

Årene er 2008 til 2010. B & G blødde penger til to dårlige prosjekter på Sørlandet. Så kom  finanskrisen. Da fantes det tilslutt kun to muligheter for B & G. Konkurs eller suksess. 

 

 

 

Hvis det er slik at det beste og det verste kommer fram i folk når de havner i en krise, så er det ikke utenkelig at den samme psykologien også gjelder i selskaper. Bertelsen og Garpestad sto med en fot i graven. Selskapet var mer eller mindre teknisk konkurs. Sverre Garpestad forteller at finanskrisen kom sammen med tørke i anleggsbransjen. Det fikk selskapet til å ta noen jobber på Sørlandet som de burde holdt seg unna. 

 

            «Det endte med at vi ikke fikk oppgjør og jeg tror begge selskapene vi samarbeidet med gikk over ende. Alt det negative traff oss samtidig. Vi tapte 67 millioner kroner, noe som den gang var ekstremt mye penger for oss. Plutselig var vi helt i null.»

 

Sverre Garpestad forteller at de snudde hver stein og solgte omtrent alt de eide. Teigen kjøpte aksjene i hotellet, Seabrokers kjøpte seg inn på Langholmen og alt de hadde av tomter ble solgt ut. Oppi alt det vanskelige kom heldigvis DnB på banen og hadde tro på Bertelsen og Garpestad, men banken ville ha en plan for hvordan de skulle komme seg på beina igjen. 

 

            «Noe som er veldig hyggelig å tenke tilbake på, er reaksjonen vi fikk fra banken da planen ble lagt fram. Banksjefen sa at det var den beste planen han noen gang hadde sett for hvordan et selskap skulle gjenreises.»

 

En av lærdommene var å se tilbake. Hva var selskapets DNA, sjel og hvordan gjorde de ting den gang det gikk bra.  Noe B & G alltid hadde vært flinke til, var å reise ut og jobbe. I 2009/2010 fikk de en stor jobb på Voss. Og som et under; Sverre Garpestad klarte å lokke Øyvind Langemyr over fra Risa til jobben som daglig leder i B & G. 

 

            «Jeg hadde forsøkt lenge og det var jo litt rart at vi fikk napp akkurat da vi var lengst nede, men jeg tipper at også han så på dette som en stor utfordring. Han hadde nok med seg en guts etter jobben i Risa der han virkelig hadde lyst til å gå ut i markedet og kjempe og vise at vi fikk det til. Sammen med andre nøkkelspillere, hadde vi samling i bunn og forbante oss på at dette skulle vi klare.»

 

Nå var det full aktivitet med møter og samtaler. Sverre Garpestad ville ha åpenhet rundt prosessen. Han visste at alle måtte forstå krisen for at de skulle være motivert til å jobbe seg ut av den. De ansatte ble delt inn i grupper og det ble jobbet og diskutert. Fra disse gruppene dukket den ene gode ideen etter den andre opp. Alle ansatte gikk med på å jobbe en halvtime gratis hver dag. Det tilsvarte minst 200 kroner per ansatt hver dag. Øyvind Langemyr hadde bakgrunn fra Vegvesenet. Det gjorde at han hadde stålkontroll på anbudene og visste hvor fallgruvene befant seg. 

 

            «Vi hadde full samling i bunn og det er utrolig hvilken kraft det ligger i et selskap når alle forstår krisen og jobber for å snu den. Det året omsatte vi for 150 millioner kroner. I 2019 omsatte vi for 1,2 milliarder. Det har med andre ord vært fantastiske år etter hestekuren vi var gjennom. Vi rei an av og det ble starten på en eventyrlig opptur. I 10 år har vi doblet på resultatene.»

 

Sverre Garpestad er sikker på at den seinere suksessen er et direkte resultat av krisen. Samtidig føler han at selskapet er bedre rustet for å takle fremtidige kriser. Nå vet de hva de må styre unna og hvor de kan gi gass. 

 

            «Jeg er helt sikker – det er ikke noe jeg tror, men jeg er helt sikker på at vi hadde gått konkurs hvis vi ikke hadde fått med oss alle på snuoperasjonen. Det dreide seg om samling i bunn, alle mann til pumpene og alle for alle i samme båt. Også Rune Bertelsen og jeg som eiere måtte vise at vi virkelig mente det vi sa i praksis. Vi droppet derfor å ta ut lønn på et år og gikk etterpå ned i lønn i en periode. I ettertid er det som skjedde fantastisk og jeg er veldig stolt av at alle var med og tok et tak da det virkelig røynte på.»

 

Styrelederen forteller at det avgjørende punktet kom da de fikk en stor jobb på Voss. Det var den største jobben til da i selskapets historie. Rundt 100 millioner lå det i «Vossapakko». B & G lå mer eller mindre med brukket rygg, likevel våget de å kaste seg ut i en vanskelig storjobb. 

 

            «Vi fikk ut et forskudd på noen millioner. Da var den daglige likviditeten berget. Så begynte vi å jobbe med en stor styrke. Etter 3 -4 måneder så vi at – oi – dette tikker rett vei, vi tjener penger. Det endte med at vi tjente mange millioner på Voss. På denne tiden kom Øyvind Langemyr inn for fullt og snudd opp ned på mye. Det forsterket oppgangen som startet på Voss. Vi var igang igjen. Back in business. 6 millioner i pluss på den jobben. 12 millioner i pluss på neste. 15 og 20 og 30 millioner og slik fortsatte det oppover.»

Nesvåg Rekefjord

 

Hvorfor i alle dager må fotballstadioner ha idiotiske navn? Og hvorfor må banker ha håpløse navn lange som godstog?

Sr Bank skiltets tas ned og opp kommer SpareBank 1 Sør Norge i Egersund

 Sjekk bildet. Det er fra Torvet i Egersund. Sparebank 1- SR Bank heter ikke lenger Sparebank 1 - SR Bank, men Sparebank 1 - Sør Norge. Opprinnelig het den bare Sparebanken Rogaland. Enkelt og greit. 

Hvorfor er det slik at banker må ha håpløse navn? Det kan virke som om enhver fusjon fører til et ekstra ord i navnet. Jeg vet ikke hva navneendringen koster, men her renner millioner ut av pengebingen, millioner som kunne sponset kultur og idrett (eller til å sette ned renta)

Men la det ligge. 

Viking stadion

Det store nå er hva SR-Bank Arena skal kalles? Nei, Viking stadion heter ikke Viking Stadion, men SR-Bank Arena. Jeg har ennå ikke hørt noen som skal se en kamp på SR-Bank arena. Alle jeg kjenner ser kamper på Viking stadion selv om Viking stadion for lengst er historie. 

Skal Viking stadion i framtiden heter Sparebank 1 - Sør Norge stadion? Den kan jo ikke bære navnet til et selskap som ikke lenger eksisterer. Jeg har et forslag til styret i Sparebank 1 - Sør Norge, vær rause. Det vil bli lagt merke til. Si at dere vil ha tilbake navnet Viking stadion-navnet (og dere vil betale for navneendringen). Banken kan profileres på tusen andre måter på stadion, men Viking Stadion vil glede rogalendinger langt inn i hjerterøttene og ha positiv omdømmebygging for banken og for Viking.

(Det vil også glede oss i Egersund. Det var vi som stiftet  banken. Året var 1839 og den het enkelt og greit Egersund Sparebank.)

Internasjonal epidemi

Navnesaken er ikke en lokal sak i Rogaland. Den er faktisk internasjonal. En tommelfingerregel er at lag som forstår sin historie, og forstår hvor viktig historien er for å bygge stolthet og lojalitet, holder fingrene unna stadionnavnet. 

Old Trafford, Anfield, Stamford Bridge - navn som oser av storhet. Jeg vet ikke hvem som driter seg mest ut, Manchester City eller Arsenal, men Emirates Stadium og Etihad Stadium oser ikke akkurat av storhet, men mer av griskhet. 

Genitrekk

I Norge kommer neppe lag som Rosenborg til å skifte ut Lerkendal med REMA 1000 Stadion. Ullevaal komer aldri til å hete Gjensidige Forsikring Stadion. Brann Stadion kommer aldri til å få navn etter et av de største firmaene i byen, nemlig Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Stadion. Slik kunne jeg fortsatt. Lista er svært lang, men Bergen og Trondheim har forstått poenget. Derfor er det fortærende at Stavanger har rotet det til for seg. Nå har Sparebank 1 - Sør Norge en gylle mulighet. Gi Stavanger Viking Stadion-navnet tilbake.

Jeg skal ikke ramse opp alle de håpløse stadionnavnene som finnes, men kanskje kåre det jeg mer er det alle værste. Der stikker Vålerenga av med prisen ( endelig vinner Vålerenga en pris). EIK har spilt mot dem i år, men jeg ante virkelig ikke at de spilte på Intility Arena. 

Alt det gamle de med jorden jevner, for å si det med Internasjonalen (he...he...)