Sommerpikene er ikke det de en gang var

 I 1972 var jeg nok ikke på Elverhøy. Mor mi var litt streng sånn. Men året etter var jeg på plass. Så holdt jeg det gående på Elverhøy til 1979. Da fikk jeg endelig skikkelig napp. Ei lettlurt jente fra Farsund dukket opp og lot seg forføre av skikkelige Egersund-moves på dansegulvet. Hun har ennå ikke reist hjem igjen. 

Men altså - Sommerpiken. Det virker som steinalderen å tenke på Sommerpiken. Jeg ser ennå for meg juryen som gikk rundt på Elverhøy og lette etter de vakreste jentene. Artikkel i Aftenbladet er fra 1972. Den ene - Margunn Ueland - ble mye seinere min kollega i Stavanger Aftenblad. Margunn var en veldig kjekk kollega, men jeg må innrømme at jeg ikke helt forbinder henne med miss-konkurranse. (Men vakker er hun både innvendig og utvendig).

7500 mennesker var innom Elverhøy i 1972. Det er jo et enormt tall. Dagens festivaler har ikke slike tall. Einar Kielland, og Fritidsklubben som sto bak det hele, knekket en kode som traff "alle". Her kan det være noe å lære (selv om tida selvsagt er veldig annerledes nå). 

Sendte kona og datteren på Polet for å kjøpe 60

Fem flasker 60 er vanligvis et dårlig tegn. Jeg innrømmer det. Derfor sendte jeg kona og datteren på Polet. Ingen mistenker dem for å ha bikket. Jeg er nok en mer tvilsom karakter. Men 60 er viktig. Nå er morellene i Rekefjord på sitt aller beste og det er mye moreller, svært mye moreller. 

Vi er så heldig å ha en veldig grei nabo på Immerstein. Det er han som har moreller. Nå står åtte slike Norgesglass fylt med moreller, 60% sprit og sukker og godgjør seg. Jeg snur og vender på dem hver gang jeg går forbi. Og gleder meg til jul. Da bør de ha blitt til den herligste likør. 
 

En tapper mann i kamp mot Lundeåne

 

Etter 112 år har Rosslandsguden endelig (nesten) kommen hjem igjen

Jeg våger påstanden: Rosslandsguden er noe av det mest fascinerende vi har av enkelt-gjenstander fra en tid skjult bak historiens morgendis. Noe av det første jeg skrev om da jeg begynte i Aftenbladet for 23 år siden, var Rosslandsguden. 

Så lenge manns minne rekker, og helt sikkert mye lenger, har Rosslandsguden stått i landskapet på Rossland i dagens Sokndal kommune. Der befant den seg helt til en egersunder dro til Sokndal og kjøpte gudehodet for en slikk og ingenting i 1910 og plasserte den på museum i nabokommunen. 

Med årene irriterte det historieinteresserte sokndøler. De ville ha Rosslandsguden tilbake. Noen gikk så langt at de truet med å kidnappe gudehodet. Da ble det flyttet innendørs i Egersund. 

Nå er den gode nyheten at Rosslandsguden har komme hjem. Først første gang siden 1910 kan sokndøler si at den er på plass igjen. Det er nesten sant. Nå står den i Jøssingfjord, utstilt på det nye vitenmuseet. I luftlinje er det ikke så veldig langt til Rossland, så jeg tror vi sier at den har kommet hjem. 

 

Bra melding fra «statskommunisten og homoaktivisten»

 Sjekk denne faksimilen fra Dalane Tidende. Det er redaktør Erik Thime som henges ut på en vegg i Egersund. Nå tar Thime hetsen opp i en leder. Herlig. Kanskje kan spray-mannen lære at trykksverte sitter bedre enn boksmaling. (Det er alltid en mann) 

Ytringer skal ha et ansikt. Vi får stå for det vi mener. Hvis det ikke tåler offentlighet, så bør det heller ikke offentliggjøres. Derfor treffer Thims oppgjør blink. 

Det finnes også en annen side av saken. Den slags ytringer er en trussel mot de frie ord, mot den lokale ytringsfriheten. Politikere, pressefolk og andre som står fram og fronter meninger, risikerer å bli hengt ut av folk uten navn og ansikt. Jeg har selv opplevd det, og slik sjikane er forferdelig ubehagelig. Selv om ytringen om "statskommunisten og homoaktivisten" er primitiv, gjør ofte slike ytringer noe med oss. Det er lett å tenke: "Hvem står bak, og har jeg gjort noe som gjør at jeg fortjener dette?». 

Journalister og redaktører er viktigere enn noensinne. I et samfunn der løgnere kan bli presidenter, trenger vi noen som sier det som det er. Lokalavisen er utrolig viktig i et lite samfunn som Dalane. Bare tenkt på  bruduljene de siste par årene om rådmenn, vindmøller, batterifabrikk, Eigerøy skole, E 39 og mange, mange andre saker. Lista er lang og mediene har vært særdeles viktige for å avdekke det som ikke alle vil skal bli avdekket.

Det er i et slikt perspektiv hets av redaktøren er så alvorlig. En mindre tøff redaktør enn Erik Thime kunne blitt påvirket, begrenset seg, men lederen-artikkelen i DT viser at hetsen tydeligvis har motsatt virkning på redaktøren. Det er bra. Veldig bra. 

Evigheten i barnebarnas øyne

 Jeg er velsignet med barnebarn. Nå er noen av dem her hos oss i Rekefjord. Bestefarkloningen på bildet er Vetle. I mitt hode er vi prikklike, men jeg innser at likheten neppe finnes andre steder enn i mitt hode.

Det slår meg hvor forskjellig sommeren er for barnebarna og meg. Jeg husker evige sommerferier fra min egen barndom. Den ga seg liksom aldri, beit seg fast med godvær og full rulle med lek og moro. Foreldre var to voksne som vi tok farvel med etter 17. mai og ikke så igjen før langt ut på høsten. Hva skulle vi med foreldre. Vi unger hadde hverandre. 

Nå er sommeren forbi før den får startet. Først sliter den med å komme i gang, og hvis den skulle slå til med sol og varme, er den over før Yr får rettet opp feilen. I min barndom var det global oppvarming fra midten av juni til midten av august. Det rare var at selv om det aldri regnet i min barndom, var det heller aldri tørke. 

Derfor er det godt med barnebarn. De minner meg om at slik er det fortsatt. Evigheten finnes i barnebarnas øyne. Sommeren er uendelig lang også for dagens unger. Det er nok ikke sommeren, men jeg som er forandret. 

Er sitatet i bloggen skrivekunst eller slett litteratur?

 Jeg kjøpte Morgan Kane, «Møte i Tascosa», i dag. Morgan Kane er en gammel helt fra guttedagene. Men holder den i møte med nåtiden? Var Kjell Hallbing, alias Louis Masterson, en masseproduserende luring, eller tvert imot en underkjent, flink forfatter? Jeg var spent på å møte igjen min gamle helt 40 år etter at jeg leste ham sist. 

Kjell Hallbing har solgt 22 millioner bøker i 11 land. (Jeg hadde vært fornøyd med å selge det halve he…he…) Han jobbet i bank før han ble forfatter på heltid. Til tross for kjempesuksess, ble han aldri tatt opp som medlem i en forfatterforening. 

Hvis du lurer på om Hallbing kan skrive, hør på denne åpningen av boken. Etter min mening er dette skrivekunst.

«Menneske og dyr stirret på hverandre over en avstand av tre - fire meter, en avgrunn av smerte og vill tørst. Broen over avgrunnen var en kniv som mennesket klemte i en svidd neve. En åre svulmet under dyrets skinn, en elv av blod, av væske - av lindring.»

Hva er det med svigersønner?

 I sist uke malte den ene svigersønnen min halve Oddsbu. I dag kom nestemann til Oddsbu. Før jeg fikk sukk for meg, var han på taket. For en som er vant med å ha huset fullt av jenter, er svigersønner en befrielse. De forstår hva det går i. Eller for å si det med andre ord: Arbeid, øl og fotball. 

Hesten på brua holder stand

 — Roxy ble nasjonal kjendis for seks år siden. Da knipset jeg et bilde av henne og skrev en sak i Aftenbladet. det sa pang og plutselig var Roxy en snikkis. Nå er hun 32 år gammel. Jeg ble lettet da jeg så at hun fortsatt holder stand på brua over E39. Her er litt av det jeg skrev for seks år siden:

- Hun har en sterk vilje og hun er i en alder der hun får lov til å gjøre akkurat som hun vil. Hvis hun vil stå der og kikke - ja, så får hun lov til å stå der og kikke.

Matmor Regine Waldemar Heskestad forteller at Roxy er litt spesiell. Det kan selvsagt være alderen, men hun liker veldig godt å dilte etter geitene og sauene på gården.

- Men hvorfor stiller hun seg opp på brua?

— For å se på bilene, selvsagt. Særlig søndag ettermiddag når rogalendingene strømmer hjem fra Sørlandet, er spennende. Nei, det seriøse svaret er at det er litt trekk akkurat her. Dermed er får hun fred for plagsomme insekter. Jeg tipper det er forklaringen, sier Regine Waldemar Heskestad.

Dette skipet er et av få som har overlevd to verdenskriger

D/S Hestmanden er her i Farsund. En liten taubåt jukker det ut av havna. Det skal videre til Egersund. Det her er et meget fascinerende skip. "Hestmanden" ble bygget i 1911 i Bergen for Vesteraalens Dampskibsselskab. I fredstid har skipet hovedsakelig fraktet folk og gods opp og ned norskekysten. Under begge verdenskrigene ble Hestmanden brukt til den risikofylte konvoifarten, men klarte seg gjennom to verdenskriger og fikk ry på seg som et særdeles heldig skip. 

Har Egersund verdens minste fontene?

 Ikke kom her og påstå at Egersund ikke har en skikkelig fontene. Utenfor det vakre rådhuset spruter denne stolte strålen flere centimeter opp i lufta. 

Norges største fontene er "Selsbanes seil" i Harstad. Den er oppkalt etter vikinghøvdingen Asbjørn Selsbane og spruter hele 55 meter opp i lufta. Fontenen i Egersund mangler bare 54 meter og 90 centimeter før den når igjen konkurrenten i Harstad. 

Alt handler som kjent ikke om størrelse. Spørsmålet blir derfor: Har Egersund verdens minste fontene? Har noen noensinne sett en mindre frontene enn den som står i Lervige utenfor Eigersund rådhus?

Når Manneken Pis i Brussel, Den lille havfrue i København og Sinnataggen i Oslo kan bli store attraksjoner, så må vel en bitte liten fontene i Egersund kunne bli det samme. 

Chicagos beste plate siden 1984

 15. juli slapp Chicago sin nye studio skive. Det er åtte år siden sist. Utgivelsen kom svært overraskende. Min påstand er at dette er den beste Chicago-plata siden Chicago 17 i 1984. 

Den nye plata heter "Born for this moment" og tittelsangen er en av tre - fire klare hit-låter. 

Chicago har holdt det gående i 55 år. Den nye plata er nummer 38 i rekken. Hva er historien bak at gamlegutta plutselig slår til med et mesterverk etter nesten 40 år på det ujevne. De første platene var fantastiske, ikoniske, så fikk de en dupp etter at gitaristen Terry Kath skjøt seg selv i russisk rulett. Med Chicago 17 i 1984, ble de en av verdens mestselgende grupper.

Så hva forløste det uventede mesterverket fra 2022?

Robert Lamm, en av de tre originale medlemmene, forteller at han gikk hjemme og kjedet seg under pandemien. Så begynte han å skrive låter sammen med en kjenning fra byen Chicago, Jim Peterik, mest kjent for låten "Eye of the tiger". Låtene var ment til en ny solo-plate fra Lamm, men så tok gutta i bandet et telefonmøte og besluttet at dette skulle bli en ny Chicago-plate. 

For meg, som har fulgt Chicago siden guttedagene, er det stort at de er tilbake - bedre enn noensinne.

Neil Donell er "nye" Peter Cetera. Chicago må alltid ha en tenor som kan synge Cetera-sanger som "If you leave me now". Donell er den beste Cetera-erstatningen Chicago har hatt siden Cetera sluttet i 1985. Han synger til tider bedre Cetera enn Cetera. 

 

"Det er helt uaktuelt å la oss overkjøre i denne saken. Den lekteren skal på plass." (Ordfører Odd Stangeland)

Sjekk tittelen. Den er et sitat av ordfører Odd Stangeland til noe jeg skrev på Facebook om Fiskeflåten. Odd er herlig tydelig. "Det er helt uaktuelt å la oss overkjøre i denne saken. Den lekteren skal på plass."

Jeg merker at denne saken er vanskelig å legge bort. Den handler nemlig om noe helt grunnleggende for oss som bor i "provinsen". Kommunene våre må være attraktive for at folk skal slå seg ned her og leve sine gode liv her. 

Jeg har i utgangspunktet sans for at det sitter en statsforvalter og en fylkeskommune og ser kommunen og utbyggerne i kortene, det tror jeg skjerper både kommunen og utbyggerne. Problemet er bare at statsforvalteren og fylkeskommunen altfor ofte havner som motspillere, ikke som medspillere. 

 I sommer snakket jeg med en som bygger et hus i et litt spesielt område. Han hadde brukt 10 år og mye penger på å komme seg gjennom byråkratiet i Stavanger. Til slutt hadde han bedt de som hele tiden sa nei i Stavanger om å tegne huset selv. Da gikk det gjennom selv om det var umulig å se at det ene var bedre enn det andre. 

 

Spør Grand hotell, spør Berentsen på Jernbaneveien. Alle som vil bygge noe flott og unikt i Egersund forteller den samme historien. Byråkratiet i Stavanger er en flaskehals, ikke en døråpner. Mange utbyggere vil ikke si det høyt, de er redde for å få byråkratiet i Stavanger mot seg, men frustrasjonen er til tider stor. 

 

Jeg får rett og slett vondt av Tore og Torger. De har brukt millioner på å bygge en flåte. Ideen om et flytende fiskeutsalg med fiskerestaurant på taket, er ikke bare god, den er glimrede, i fiskeribyen Egersund. Grunnen til at nesten alle i Egersund mener det stikk motsatte av fylkeskommunen, statsforvalteren og biskopen, er at vi som kjenner de lokale forholdene vet at de tar feil.

Jeg elsker Egersund kirke. Jeg har skrevet fire tjukke romaner der «Hedningholmen» selvsagt er med. Hvis noe truer vårt fantastiske kirkebygg, eller vår mytiske «Hedningholmen», ville jeg være den første på barrikadene i kamp for byens viktigste område. Men flåten til Tore og Torger truer ikke vår vakre kirke, den truer ikke noe som helst, plasseringen vil tvert imot berike kirken. Den vil vitalisere havnedelen av sentrum som i virkeligheten er vår litt glemte hemmelighet.

Det er spesielt på ett område jeg mener de tre negative instansene i Stavanger bommer. De mener flåten vil skjemme utsikten til kirken. Det er objektivt feil. Du må sitte i kajakk utenfor flåten for at den skal skjerme for kirken. Hvis de virkelig mener at flåten vil skjerme for kirkebygget, så må de nekte båter og skip å legge til kai nedenfor Losen. 

Saken om flåten til Tore og Torger har blitt større enn seg selv. Dette er den saken der vi ikke kan gi oss. Biskopen må lytte til menighetsrådet i Egersund, fylkeskommunen må lytte til politikere i Egersund og Statsforvalteren må lytte til Fiskeridirektoratet og Kystverket. 

Sommeren 2023 må Tore og Torger kunne ønske turister velkomne på flåten til en bedre torskemiddag mens de beundrer utsikten til den vakre Egersund kirke ved den spennende havna. Derfor er ordførerens ord herlig konkrete - "lekteren skal på plass".

(Forøvrig er jo "Fiskeflåten" et godt navn på fiskeflåten til Tore og Torger. Det manipulerte bildet er laget av Jean Morana)

"Det er helt uaktuelt å la oss overkjøre i denne saken. Den lekteren skal på plass." (Ordfører Stangeland)

Sjekk bildet. Tore og Torger i Egersund har laget en flåte. På toppen av flåten vil de bygge en fiskerestaurant og et utsalg for fiskemat. Tore og Torger vet hva de holder på med. I årevis har de drevet fiskemottak og fiskeutsalg i Egersund. Jeg kjenner folk som reiser fra Stavanger for å kjøpe fisk i bua til Torger og Tore.

I Egersund jubler nesten alle. Dette er hva byen trenger. Egersund er en av Norges viktigste fiskerihavner. En slik fiskeflåte vil pryde byen og bli en attraksjon.

Tore og Torger vil plassere den sentralt i havn ved skulpturen Losen og over havna for fiskemottaket. Her ligger Egersund kirke. I 1000 år har det ligget kirke her. Det gjør at sånne som skal mene noe, men som ikke er fra Egersund, mener at plasseringen er feil. Statsforvalteren, fylkeskommunen og biskopen vender tommelen ned.

Spørsmålet blir derfor: Hvordan løser man en floke der "alle" i Egersund vender tommelen opp, mens alle med kontor og meninger om sånt i Stavanger vender tommelen ned?

Svaret er selvsagt at man lytter til de som har skoen på!

Den skoen befinner seg i Egersund. Nå byråkrater i Stavanger mener at flåten er for dominerende i forhold til kirken, så vet vi innfødte at sånn er det ikke. Kun hvis du er ute i båt kommer flåten til å ta litt av innsynet mot kirken. Hvis byråkratene virkelig mener at flåten vil skjemme kirken, så må de innføre forbud mot fiskebåter på den samme brygga. De ruver mye mer.

Dette er en sak som irriterer. Folk blir sinte. Tore og Torger bruker millioner på å skape noe nytt, fint og spennende, og så sitter det noen langt borte og vender tomlene ned. Sånn kan vi ikke ha det. De som forvalter mektige tomler må samtidig ha store ører. Ørene må være så store at de oppfatter det som rører seg ute i provinsen.

Snakk med egersunderne. Ikke for å overbevise oss om at dere har rett, men av nysgjerrighet. Still spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at både byråkrater, politikere og folk flest i Egersund løper rundt med tomlene opp, mens folk som har myndighet til å overprøve den lokale folkeviljen løper rundt med tomlene ned?

Jeg foreslår følgende: Åpent møte i Egersund mellom oss med tomlene opp og dere med tomlene ned. Så kan dere fortelle oss hvorfor vi tar feil, og så kan vi gjøre alt som står i vår makt for smitte dere med den samme begeistringen som Tore og Torger har klart å spre blant oss egersundere.

 Hvorfor gjør ikke Hå noe med denne?

Det slår meg hver gang jeg kjører forbi Sirevåg: Hvorfor gjør ikke Hå kommune noe ut av denne fantastiske steinen.Jeg har knipset bildet ut av sidevinduet, men steinen ser langt mer spektakulær ut, der den ligger og vipper, for de som kommer sørfra. 

Denne steinen er en opplagt attraksjon. Her burde det vært en rasteplass. Vi innfødte ser ikke disse flyttblokkene. Det er så mange av den. Men for en tysker fra steppelandet i Tyskland, er denne steinen en sensasjon. 

Så hvorfor gjør ikke Hå mer ut av den?